onsdag 23. april 2008
tirsdag 22. april 2008
Prosjekt i naturfag
UNDERVISNINGSOPPLEGG:Dette undervisningsopplegget er en del av den påfølgende Power Point presentasjonen.
Undervisningsopplegget jeg har laget er for en fiktiv uteskole som jeg kaller Kroken skole. Jeg jobber i 7. klassetrinn, og fagene jeg legger vekt på er Natur og Miljø og IKT. Temaet er undersøkelser i noen naturområder og bruk av digitale verktøy. Jeg bruker den didaktiske relasjonsmodellen som verktøy i planleggingen av undervisningsopplegget.
ELEV- OG LÆRERFORUTSETNINGER:
Elevgruppen er på 23 elever, som på bakgrunn av at de går på en uteskole er vant med å jobbe i og med naturen. Slik uteskolen fungerer legges det opp til faglige aktiviteter i nærmiljøet og naturen. Ved uteskolen legges de ikke bare vekt på aktiviteter ute, men på kommunikasjon, begreps- og språkutvikling, på kreativ lek og utfoldelse, på fellesskap og sosialt samvær, på trivsel på skolen og holdningsdannelse. Ved uteskolen blir den tradisjonelle elev- og lærerrollen satt på prøve. Dette er noe jeg har tenkt på når jeg har laget dette opplegget. Elevene er satt sammen i grupper på ca 4 elever, hvor gruppene er tilpasset i forhold til nivå og gruppesammensetning, slik at hver elev får mulighet til å bruke egne erfaringer og bidra til fellesskapet i gruppen. Det er ingen elever i klassen med funksjonshemninger. Elevene er vant til å jobbe med PC og har lært litt om bruk av Power point.
MÅL:
Læreplanen i Natur og Miljø, kompetansemål etter 7. årstrinn:
Forskerspiren:
- publisere resultater fra egne undersøkelser ved å bruke digitale verktøy.
Mangfold i naturen:
- planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre.
RAMMEFAKTORER:
Skolen ligger ved siden av en stor skog, så vi har store naturområder vi kan bruke, i dette prosjektet blir vi å holde oss i Solåsen. Solåsen ligger i et område med et rikt planteliv, ca 5 minutters gange fra skolen, så elevene vil bruke kort tid på å komme seg til og fra plassen. I klasserommet har vi 8 datamaskiner og mulighet til å legge frem Power point presentasjoner. Når prosjektet blir presentert ved power point skjer dette på klasserommet, det gjør også all annet jobb med prosjektet, bortsett fra turen til Solåsen. Skolen har tilgang til internett, hvor alle maskinene, på alle klasserom er koblet til nettet. Klasserommet er stort og datamaskinene er plassert slik, at det er plass til at mindre grupper kan samle seg rundt en og en maskin. Vi har digitalkamera som kan brukes til dokumentering. Dokumentering med digitalkamera er noe skolen ofte bruker, så elevene er vant til denne type dokumentasjon.
ARBEIDSMÅTER:
Elevene får presentert prosjektet gjennom Power point presentasjon. Her får elevene beskjed om å notere ned etter hvert, slik at de i ettertid husker hva de skal gjøre. Fra andre time samarbeider de i nivågruppene de er plassert i. Elevene skal bruke digitalkamera til å ta bilder av planter ute i naturen, og legge disse inn på datamaskinene på klasserommet i ettertid. Datamaskinene skal brukes til internettsøk for å finne informasjon om de aktuelle plantene, og til å lage Power point presentasjoner. Vi bruker også Internett til å lage et fotoherbarium, som er et oppslagsverk om planter.
INNHOLD:
Undervisningsopplegget er en prosjektoppgave som går over 11 skoletimer, som blir gjennomført sent på våren.
Første time:
Jeg som lærer presenterer hva prosjektet skal gå ut på med en Power point presentasjon.
Andre - fjerde time:
Elevene får diskutere litt i grupper før vi går til Solåsen, for å studere og ta bilder av forskjellige planter. Tilbake på skolen skal de lagre bildene på datamaskinene på klasserommet.
Femte og sjette time:
Vi fordeler slik at hver gruppe har 5 plantesorter, ingen av gruppene skal ha like sorter. Elevene får bruke internett for å finne den nødvendige informasjon om de plantene de har valgt.
Syvende – niende time:
Elevene skal bruke bildene og informasjonen om plantene til å lage en Power point presentasjon. Her blir de oppfordret til å bruke flere av Power point funksjonene enn de har gjort tidligere, slik at de blir bedre kjent med funksjonene.
Tiende og ellevte time:
Elevene skal lage et fotoherbarium på internett som ligger under adressen: http://www.miljolare.no/aktiviteter/land/natur/ln1/. Her kan skoler fra hele Norge lage oppslagsverk om planter som vokser i deres eget nærmiljø. Jeg vil under Power point fremlegget mitt i første time, gå inn på adressen og vise og forklare for elevene.
Foreldrekvell:
Prosjektet skal avsluttes med en foreldrekvell, hvor alle gruppene har fremlegg for hverandre og foreldrene.
EVALUERING:
Hvis jeg hadde gjennomført dette undervisningsopplegget, ville jeg ikke bare ha evaluert opplegget selv. Jeg ville ha tatt en gjennomgang i lag med elevene dagen etter foreldrekvelden, slik at de kunne ha kommet med både positive og negative tilbakemeldinger om prosjektet. Jeg ville fokusert på hva elevene mente de hadde lært ut av prosjektet, slik at elevene hadde fått muligheten til å sette ord på lærdommen. Ved å sette ord på det man har vært i gjennom, vil lærdommen lettere feste seg. Til slutt ville jeg selv gått igjennom både mine egne og elevenes erfaringer for å se om noe kunne blitt gjort annerledes enn ved en annen prosjektgjennomføring.
Undervisningsopplegget jeg har laget er for en fiktiv uteskole som jeg kaller Kroken skole. Jeg jobber i 7. klassetrinn, og fagene jeg legger vekt på er Natur og Miljø og IKT. Temaet er undersøkelser i noen naturområder og bruk av digitale verktøy. Jeg bruker den didaktiske relasjonsmodellen som verktøy i planleggingen av undervisningsopplegget.
ELEV- OG LÆRERFORUTSETNINGER:
Elevgruppen er på 23 elever, som på bakgrunn av at de går på en uteskole er vant med å jobbe i og med naturen. Slik uteskolen fungerer legges det opp til faglige aktiviteter i nærmiljøet og naturen. Ved uteskolen legges de ikke bare vekt på aktiviteter ute, men på kommunikasjon, begreps- og språkutvikling, på kreativ lek og utfoldelse, på fellesskap og sosialt samvær, på trivsel på skolen og holdningsdannelse. Ved uteskolen blir den tradisjonelle elev- og lærerrollen satt på prøve. Dette er noe jeg har tenkt på når jeg har laget dette opplegget. Elevene er satt sammen i grupper på ca 4 elever, hvor gruppene er tilpasset i forhold til nivå og gruppesammensetning, slik at hver elev får mulighet til å bruke egne erfaringer og bidra til fellesskapet i gruppen. Det er ingen elever i klassen med funksjonshemninger. Elevene er vant til å jobbe med PC og har lært litt om bruk av Power point.
MÅL:
Læreplanen i Natur og Miljø, kompetansemål etter 7. årstrinn:
Forskerspiren:
- publisere resultater fra egne undersøkelser ved å bruke digitale verktøy.
Mangfold i naturen:
- planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre.
RAMMEFAKTORER:
Skolen ligger ved siden av en stor skog, så vi har store naturområder vi kan bruke, i dette prosjektet blir vi å holde oss i Solåsen. Solåsen ligger i et område med et rikt planteliv, ca 5 minutters gange fra skolen, så elevene vil bruke kort tid på å komme seg til og fra plassen. I klasserommet har vi 8 datamaskiner og mulighet til å legge frem Power point presentasjoner. Når prosjektet blir presentert ved power point skjer dette på klasserommet, det gjør også all annet jobb med prosjektet, bortsett fra turen til Solåsen. Skolen har tilgang til internett, hvor alle maskinene, på alle klasserom er koblet til nettet. Klasserommet er stort og datamaskinene er plassert slik, at det er plass til at mindre grupper kan samle seg rundt en og en maskin. Vi har digitalkamera som kan brukes til dokumentering. Dokumentering med digitalkamera er noe skolen ofte bruker, så elevene er vant til denne type dokumentasjon.
ARBEIDSMÅTER:
Elevene får presentert prosjektet gjennom Power point presentasjon. Her får elevene beskjed om å notere ned etter hvert, slik at de i ettertid husker hva de skal gjøre. Fra andre time samarbeider de i nivågruppene de er plassert i. Elevene skal bruke digitalkamera til å ta bilder av planter ute i naturen, og legge disse inn på datamaskinene på klasserommet i ettertid. Datamaskinene skal brukes til internettsøk for å finne informasjon om de aktuelle plantene, og til å lage Power point presentasjoner. Vi bruker også Internett til å lage et fotoherbarium, som er et oppslagsverk om planter.
INNHOLD:
Undervisningsopplegget er en prosjektoppgave som går over 11 skoletimer, som blir gjennomført sent på våren.
Første time:
Jeg som lærer presenterer hva prosjektet skal gå ut på med en Power point presentasjon.
Andre - fjerde time:
Elevene får diskutere litt i grupper før vi går til Solåsen, for å studere og ta bilder av forskjellige planter. Tilbake på skolen skal de lagre bildene på datamaskinene på klasserommet.
Femte og sjette time:
Vi fordeler slik at hver gruppe har 5 plantesorter, ingen av gruppene skal ha like sorter. Elevene får bruke internett for å finne den nødvendige informasjon om de plantene de har valgt.
Syvende – niende time:
Elevene skal bruke bildene og informasjonen om plantene til å lage en Power point presentasjon. Her blir de oppfordret til å bruke flere av Power point funksjonene enn de har gjort tidligere, slik at de blir bedre kjent med funksjonene.
Tiende og ellevte time:
Elevene skal lage et fotoherbarium på internett som ligger under adressen: http://www.miljolare.no/aktiviteter/land/natur/ln1/. Her kan skoler fra hele Norge lage oppslagsverk om planter som vokser i deres eget nærmiljø. Jeg vil under Power point fremlegget mitt i første time, gå inn på adressen og vise og forklare for elevene.
Foreldrekvell:
Prosjektet skal avsluttes med en foreldrekvell, hvor alle gruppene har fremlegg for hverandre og foreldrene.
EVALUERING:
Hvis jeg hadde gjennomført dette undervisningsopplegget, ville jeg ikke bare ha evaluert opplegget selv. Jeg ville ha tatt en gjennomgang i lag med elevene dagen etter foreldrekvelden, slik at de kunne ha kommet med både positive og negative tilbakemeldinger om prosjektet. Jeg ville fokusert på hva elevene mente de hadde lært ut av prosjektet, slik at elevene hadde fått muligheten til å sette ord på lærdommen. Ved å sette ord på det man har vært i gjennom, vil lærdommen lettere feste seg. Til slutt ville jeg selv gått igjennom både mine egne og elevenes erfaringer for å se om noe kunne blitt gjort annerledes enn ved en annen prosjektgjennomføring.
mandag 21. april 2008
mandag 31. mars 2008
Naturfagforelesning
TEMA: plante og dyrearter.
Forelesningen er laget med grunnlag i kompetansemål etter syvende årstrinn, under "Mangfold i naturen, som lyder slik: "Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive kjennetegn til et utvalg plante-, sopp-, og dyrearter og fortelle hvordan disse er ordnet systematisk.
Forelesningen jeg har laget er ment å bli brukt i forkant av en turdag, hvor vi skal se nærmere på artene vi har tatt for oss.
Vi skal i dag se på en fugleart og en planteart og noen kjennetegn ved dem. Vi skal først ta for oss en fugleart som heter Tjeld. Tjeld er en kystfugl som lever langs hele kysten vår. Fuglen er en kraftig, duestor fugl, som kjennetegnes med sitt lange røde nebb og sine lange røde bein. Hodet, halsen og ryggen til Tjelden er svart, mens buken er hvit. Det dere videre må kunne om Tjelden er følgende:
Type fugl: Tjelden er en vadefugl. Vadefugler lever på mudderflater og langs strandsonen, men også langs vann og vassdrag. Hos vadefugler er bein og nebb tilpasset et liv på fuktige steder.
Type fugl: Tjelden er en vadefugl. Vadefugler lever på mudderflater og langs strandsonen, men også langs vann og vassdrag. Hos vadefugler er bein og nebb tilpasset et liv på fuktige steder.
Hva spiser den: Tjelden er spesialist på å finne og spise harde muslinger og snegler som den finner langs hele kysten.
Trekkfugl: Tjelden er en trekkfugl som på høsten trekker fra Norge og til sørvestre Europa. Mindre flokker kan bli igjen og overvintre langs kysten hos oss. Tjelden er en av de første trekkfuglene som kommer tilbake til Norge, mange ganger allerede i februar-mars.
Reir: Reiret er en enkel grop i sand eller grus, og parene hekker spredt.
Unger: Ungene blir matet av foreldrene til de er flyvedyktige, noe som ikke er vanlig hos vadefuglene. Familien holder seg samlet også under høsttrekket som starter i september.
Trekkfugl: Tjelden er en trekkfugl som på høsten trekker fra Norge og til sørvestre Europa. Mindre flokker kan bli igjen og overvintre langs kysten hos oss. Tjelden er en av de første trekkfuglene som kommer tilbake til Norge, mange ganger allerede i februar-mars.
Reir: Reiret er en enkel grop i sand eller grus, og parene hekker spredt.
Unger: Ungene blir matet av foreldrene til de er flyvedyktige, noe som ikke er vanlig hos vadefuglene. Familien holder seg samlet også under høsttrekket som starter i september.
Plantearten vi skal se på er Strandkjeks. Strandkjeks er en flerårig urt som lukter krydder, lukten kan minne om selleri. Planten kan også brukes som krydder. Strandkjeks er, som man kan høre av navnet, en strandplante. Planten kan bli opptil knehøy og er blank og rødaktig nede på stengelen. Bladene er blanke og som oftest trekoblede, som vil si at tre blader er koblet sammen til et. Strandkjeks har hvite blomster.
Under har jeg lagt inn bilder av Tjeld og Strandkjeks.
onsdag 19. mars 2008
Refleksjon rundt bruk av blogg, lydforelesninger og slideshare/power point.
I forbindelse med oppretting av denne bloggen, ble jeg bedt om å bruke Audacity, Voki og Slide Share, slik at jeg skulle ha kunnskaper om disse programmene når jeg nå snart skal ut i læreryrket. Ved å bruke disse verktøyene kan publisere lyd, bilder og skriftlig materiale. I denne forbindelse må man ha kunnskaper om personvern, opphavsrett og etikk. Jeg vil videre forklare kort hva dette dreier seg om.
Når man skal publisere bilder eller andre personopplysninger på nettet må man forholde seg til personopplysningsloven. Her skiller man mellom portrettbilder og situasjonsbilder. Situasjonsbilder er bilder hvor situasjonen er det viktigste, foreksempel en fotballkamp eller et 17.mai tog. Slike bilder kan manpublisere uten samtykke fra personene på bildet. Portrettbilde er bilder hvor personer står i fokus, og for å publisere slike bilder må man ha samtykke fra de avbildede personene. Når det gjelder å benytte tegninger, bilder eller malerier som er laget eller tatt av andre, finnes det bestemmelser for dette i Ånsverksloven. Vi har en lov om opphavsrett som fungerer slik at man må be om tillatelse for å kunne bruke andre sine verk. I tillegg har Datatilsynet laget en del normer som sier hva en kan og ikke kan når det gjelder bilder på nett. Her er det en del som er viktig å vite for oss lærere:
Bilder av enkeltelever og grupper kan ikke legges ut uten samtykke fra foreldrene, dette gjelder også elevenes telefonnummer og e-postadresser. Denne regelen gjelder hvis elevene er under 15 år. Det kreves også samtykke fra foreldrene når det gjelder publisering av elevarbeider. Dette gjelder kun hvis eleven er under 12 år. Hvis eleven er mellom 12 og 15 år kan eleven selv gi samtykke.
Når det gjelder etikk handler det om hva som er rett og galt. I denne sammenhengen kan man kalle det for sunt nettvett. Det er viktig at vi som lærere setter klare grenser for elevene. Her kan en regel være at mobbing på nettet er ikke tillatt.
Avslutningsvis vil jeg si at verktøyene som er nevnt er lærerike og morsomme å bruke. Jeg ser for meg at dette også kan være nyttige verktøy for elever i skolen, som kan gjøre undervisningen motiverende og lærerik. Ved bruk av disse verktøyene kan man også sette fokus på hvilke retningslinjer man må forholde seg til ved bruk av Internett.
Når man skal publisere bilder eller andre personopplysninger på nettet må man forholde seg til personopplysningsloven. Her skiller man mellom portrettbilder og situasjonsbilder. Situasjonsbilder er bilder hvor situasjonen er det viktigste, foreksempel en fotballkamp eller et 17.mai tog. Slike bilder kan manpublisere uten samtykke fra personene på bildet. Portrettbilde er bilder hvor personer står i fokus, og for å publisere slike bilder må man ha samtykke fra de avbildede personene. Når det gjelder å benytte tegninger, bilder eller malerier som er laget eller tatt av andre, finnes det bestemmelser for dette i Ånsverksloven. Vi har en lov om opphavsrett som fungerer slik at man må be om tillatelse for å kunne bruke andre sine verk. I tillegg har Datatilsynet laget en del normer som sier hva en kan og ikke kan når det gjelder bilder på nett. Her er det en del som er viktig å vite for oss lærere:
Bilder av enkeltelever og grupper kan ikke legges ut uten samtykke fra foreldrene, dette gjelder også elevenes telefonnummer og e-postadresser. Denne regelen gjelder hvis elevene er under 15 år. Det kreves også samtykke fra foreldrene når det gjelder publisering av elevarbeider. Dette gjelder kun hvis eleven er under 12 år. Hvis eleven er mellom 12 og 15 år kan eleven selv gi samtykke.
Når det gjelder etikk handler det om hva som er rett og galt. I denne sammenhengen kan man kalle det for sunt nettvett. Det er viktig at vi som lærere setter klare grenser for elevene. Her kan en regel være at mobbing på nettet er ikke tillatt.
Avslutningsvis vil jeg si at verktøyene som er nevnt er lærerike og morsomme å bruke. Jeg ser for meg at dette også kan være nyttige verktøy for elever i skolen, som kan gjøre undervisningen motiverende og lærerik. Ved bruk av disse verktøyene kan man også sette fokus på hvilke retningslinjer man må forholde seg til ved bruk av Internett.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
